Brevet

En og en Venn. det møkner. dagen dør men, du har møtt mørket før jeg vet du er alene nå jeg vet at det er tungt å gå Venn, du er på ukjent vei men, jeg skal gå hjem med deg Jeg gir deg gjerne hånden min men sorgen er for alltid din En og en med savn

Danse danse Danse, danse han reiste likevel fra kvinnen i speilet mitt hun danser med seg selv inne ute er det kveld Danse, hun danser nå ville han alt vel Danse, danse han danset helst med fler og kvinnen i speilet mitt lukker øyne og ser ingen elsk